Alex og Aune säsong 1

Alex ankommer Andøya og Bleik først, og målet hans er å legge til rette for Aune, slik at opplevelsen hans blir best mulig. De har lånt et hus og første stopp er Bleik landsbyservice for nøkkel og instruksjoner.

Aune spretter champagnen og Alex forteller røverhistorier, dette er det de har drømt om. Gutta har mye å prate om, men også mye de vil oppleve. En bucketlist kommer opp på veggen og øverst på agendaen står kaia, fiskemottaket og fiskerne.

Alex vil bli kjent med Bleik og Bleikianerne og tar med Aune på en rundtur. Alex stopper hver gang de møter noen for å slå av en prat, mens Aune gjerne vil videre.

Alex og Aune er invitert på kveldstur i midnattssol av Anitha, og når kvelden kommer legger de i vei til Måtind (480 moh). Aune har aldri opplevd lignende, og mens midnattssolen speiler seg i havet overveldes han fullstendig.

Sammen vandrer gutta og Alex sin nye venn Arild, gjennom Bleiks historie, fra morener til urfjell, via vikingen Tore Hund. Vel overbevist om at historiens hemmeligheter ligger begravd, drar Alex med Aune med hver sin metalldetektor ut på skattejakt.

Alex og Aune blir invitert ut med Fiskeskøyta Klævtind. På vei ut for å trekke og sette garn jobber Aune med å sette sjøbein, mens Alex hygger seg med mannskapet. Seks nautiske mil rett ut, på Eggakanten trekker de inn garn på garn med fisk.

Alex er reist til Oslo for å feire sønnens bursdag og Aune har 24 timer alene hjemme. Alex tipper Aune vil lukte på noen blomster og surre i fjæra, men Aune har tett program: utdrikkingslag, diktskriving, kake og damer.

Rett syd for Bleik skal gutta surfe og Aune er ikke sikker på om dette er en god idé i det hele tatt. Kvelden avsluttes med grilling av selvfisket kveite samt besøk av Julie fra butikken og naboene.

Alex og Aune skal dra kveiteline, og ut på Puffin-safari. Aune har nå sjøbein, men gir mannskapet en god latter da han forveksler kveite med flyndre. Og Alex får endelig forklaringen på ordet han hører overalt, haill.

Det skal dødses og denne gangen tar Alex med Aune på flytebrygga for steg to i dødse-opplæringen. Aune har på seg mammas strikkegenser over badebuksen, den gir ham trygghet og varme.

Det lille samfunnet Bleik har vist seg både inkluderende og raust, og nå vil Aune og Alex gi tilbake. Som Aunes mannlige muse foreslår Alex at Aune skal skape en skulptur, et monument for å hylle Bleik. Og Aune er ikke fremmed for tanken.

Aune har aldri vært på hyttetur. Aldri sovet i hengekøye. Aldri sovet ute. Men en gang må bli den første, og det er i dag! På Bleik har de fra gammelt av trukket vekk fra havet og inn på øya hvor de har bygget seg hytter i gangavstand til Bleik.

Ny uke, nye muligheter. Men nå går dagene fort og hvis planen om å få ferdig kunstverket skal realiseres må gutta få fortgang i arbeidet.

I dag er det fotballkamp. De to er invitert til Smia pub for å se Alex' lag i aksjon, men først må det skapes. Aune har laget en avtale med Kai, en lokal sveiser, og med prøving og føling, og atter prøving tar monumentet form.

Naboen Anne Mari arbeider på Andøya spacesenter og har invitert Alex og Aune til å overvære en rakettoppskyting. For Alex er dette en guttedrøm. Det blir også munkekaker, samtaler med damene i historielaget, trollkrem og mye latter.

Alex har sett hval mange ganger på sine seiltokter, og tanken på at Aune skal oppleve det på nært hold gjør Alex ekstatisk. Hvalsafari-skuta setter kursen rett mot Eggakanten, og endelig får Alex forklart sin fascinasjon.

Gutta innser at oppholdet går mot slutten, men det er fortsatt mye som er uprøvd. De vil både spille golf i midnattsol og prøve yoga på stranden, begge punkter på bucketlisten.

Alex er utholdende i sitt prosjekt hvor han skal prøve å gjøre Aune trygg i vann. Denne gangen er det moloen som står for tur og Aune følger skrekkslagen etter Alex. Det gjenstår å se om motet vil svikte.

Monumentet er klart og gutta får fraktet det til Piazza del Bleik, som Alex har døpt plassen foran huset deres. De inviterer til vernissage samme ettermiddag og er nervøse og spente på reaksjonen.

St. Hansaften er endelig her. Men det betyr også siste dag i huset, i landsbyen og sammen med hverandre. Det blir en røff start på dagen, men det er også duket for en uforglemmelig avslutning på oppholdet.